Cryonics Questions and Choices

Standby er perioden da et kryonikteam venter nær en døende person og forbereder seg på øyeblikket der døden blir erklært lovlig. Det høres enkelt ut. I praksis er det en av de mest krevende delene av kryonikken.
Grunnen er helt tydelig. Teamet må være på rett sted til rett tid, med riktig utstyr, og ha nok rom til å handle raskt når den lovlige erklæringen kommer. Hvis de anfor tidlig, stiger kostnadene og belastningen. Hvis de ankommer for sent, mister man de første minuttene etter døden.
Det er denne harde balansen inne i standby. Det er venting, men det er ikke passiv venting. Folk kan forestille seg et lite våk holdes ved sengekanten. I virkeligheten kan det bety å pakke bærbar isbad, forberede medisiner, sjekke forsyninger, ordne transport, og holde seg klar i timer eller dager. Det betyr også å ta dømmeskall før det er sikkerhet.
Denne usikkerheten er det som gjør standby så vanskelig. En terminal sykdom kan vare lenge. Den siste fasen kan endre seg raskt. En person kan virke stabil om morgenen og nær døden om kvelden. Et team må vurdere når man skal gå fra å se på til å rykke ut, og det er ingen ren linje som forteller dem nøyaktig når man skal starte.
Dette er viktig fordi minuttene før og etter lovlig død er sentrale i kryonikken. Kryonikkarbeid starter ikke før døden. Det starter etter en lovlig erklæring. Men de beste resultatene, i praktiske termer, avhenger av hvor godt teamet har forberedt seg før det øyeblikket kommer.
Denne forberedelsen starter med informasjon. Jo mer komplett pasientdataen er, jo bedre kan teamet gjette hva kroppen kanskje trenger. En pasient som er sterkt dehydrert er ikke den samme som en som er hovnet opp med væske. Disse tilstandene krever forskjellig håndtering i starten av stabiliseringen. Et godt standbyteam prøver å vite hvilken situasjon det står overfor før kroppen ikke lenger er i stand til å fortelle dem det.
Her blir standby både medisinsk og logistisk. Teamet kan trenge å forstå hospiznotater, nylige symptomer, og den sannsynlige retningen på nedgangen. De kan trenge å vite om personen blir rastløs, forvirret, søvnig, eller vanskelig å vekke. De kan trenge å planlegge utstyrsendringer. De kan trenge å koordinere med familie, hospispersonell og transportfolk samtidig.
Det er en annen grunn til at standby er dyrt. Klokken er uforutsigbar. Folk kan bruke timer i et rom og aldri bli kalt til å handle. De kan også bli kalt til å handle i et rart klokkeslett, i en annen by, med lite varsel. Det betyr reise, overnatting, arbeidskraft og utstyr sitter i reserve mens teamet venter.
Forvirringen begynner ofte med ordet «standby» selv. Mange folk hører det og tenker på et enkelt telefonsamtale. Men i kryonikken betyr standby at organisasjonen har tatt ansvar for å se situasjonen nøye once pasienten tydelig er terminal eller under hospispleie. Det er en formell tilstand av beredskap, ikke tilfeldig tilgjengelighet.
Det hjelper også å se hvorfor denne fasen eksisterer overhodet. Perioden like før døden, ofte kalt agonal fasen, er en tid med dyp belastning på kroppen. Pusting kan bli uregelmessig. Pulsen kan svekkes. Blodstrømmen kan svikte å nå de ytre vevene godt. Kroppen er ikke lenger vedlikeholder seg selv på en normal måte, og kryonikteamet prøver å forkorte skaden som følger.
Denne skaden er ikke abstrakt. Når sirkulasjonen faller, skyver kroppen blod mot kjernen. Hender, føtter, tarm og andre ytre områder mottar mindre. Cellene i disse vevene sultes av oksygen. Det setter i gang inflammasjon og gjør veggene i blodkarene mer porøse. Væsker flytter seg. Hevelse kan følge. Blodet blir sløv i små kar. Når det først skjer, sprer problemet seg.
Tarmen er spesielt viktig her. Når blodomløpet i tarmen synker, blir slimhinnen i tarmen svakere. Bakterier og giftstoffer kan krysse lettere inn i blodbanen. Det kan legge til helkroppsskade. I et terminaltilfelle er dette viktig fordi hver time med dårlig sirkulasjon legger til byrden standbyteamet arver etter at døden er erklært.
Syrlighet er et annet skjult problem. Når kroppen skrur ned, har den en tendens til å bli mer sur. I enkle termer, bygger syren opp når oksygen ikke lenger når vevene godt nok. Denne lave pH-tilstanden kan skade celler, forverre koaksjonsproblemer, og gjøre at noen medisiner fungerer mindre bra. Det reflekterer også hvor lenge kroppen brukte i dødsprosessen før full sirkulasjon stoppet.
Det er en grunn til at kryonikkfolk bryr seg så mye om timing. De prøver ikke bare å bevare struktur etter døden. De prøver også å begrense kjeden av skade som begynner før døden er offisiell. Jo lengre agonal fasen er, jo mer skifter kroppen inn i en tilstand som er vanskeligere å stabilisere senere.
Dette er også hvorfor standby kan føles emosjonelt intens for alle involverte. Familier kan være redde, usikre, eller uvillige. Hospisarbeidere har sitt eget mål, som er komfort og lindring fra lidelse. Kryonikteamet har et annet mål, som er å forhindre så mye celledød som mulig etter lovlig død. Disse målene kan overlappe i praksis, men de er ikke de samme.
Denne forskjellen kan skape spenning. Noe slektsmedlemmer vil ha stillhet og privatliv. Noen vil ha mer tid. Noen kan motsette seg hele ordningen. Standbyteamet må respektere det menneskelige settingen mens det fortsatt forbereder seg på en svært teknisk oppgave. Det er en tung kombinasjon. Det krever tålmodighet, disiplin, og rolig tale under press.
Det er lett å undervurdere hvor mye innsats som går med til å være klar. Standby er ikke dramatisk. Det er papirarbeid, dømmeskall, temperaturkontroll, forsyninger, og timer med oppmerksomhet. Det er også villigheten til å sitte nær en avslutning uten å late som man vet mer enn bevisene tillater.
Det kan være den mest ærlige måten å beskrive det på. Standby er der kryonikken stopper å være en idé og blir et løp mot kroppens siste endringer. Det er tidskrevende fordi tid er det den prøver å holde fast på. Det er krevende fordi kroppen ikke venter på bekvemmelighet. Og det er kostbart fordi beredskap har en pris, selv når ingenting synlig ser ut til å skje.
Jeg tror det er det som gjør standby en så seriøs del av kryonikken. Den avslører det sanne spørsmålet i midten av feltet: Hvor mye forberedelse er rettferdiggjort når utfallet fortsatt er ukjent?
The Longer Horizon returnerer til spørsmål som dette med omsorg. Ett klart spørsmål om kryonikk, fremtidig bevaring, og hva håp ærlig kan bety.
Article by Lea Varga ·
